Hans Aleksander Hansen

Portrettstatuen av

lyrikeren og løsgjengeren Hans Aleksander Hansen

avduket 19 august 2021

i amfiet ved Portalen, Drammen

PRESSEMELDING

Statue av Hans Alexander Hansen

«Løsgjengerforfatteren» hadde tilhold på Grønland i Drammen det meste av sitt liv. Snart 40 år etter sin død får Hans Alexander Hansen, alias «Sanger-Hans», en statue i hjembyen. Skulptøren Merete Sejersted Bødtker planlegger arbeidet avsluttet primo juni 2021. Union Eiendomsutvikling påtar seg finansiering av minnesmerket, som skal plasseres på Grønland – i amfiet tilknyttet Brodahls Gummivarefabrik og nybygget Portalen.

Hans Alexander Hansen ble født på Jevnaker i 1911. Fattigdom, alkohol og kriser satte sin signatur på de tidlige barneår. Etter skilsmissen ble ansvar for en barneflokk på fem for tungt for mor. Vergerådet aksjonerte og sendte ungene på legd. Seksåringen Hans Alexander og en søster fikk bygdas kombinerte fattighus og gamlehjem som adresse. De skulle betale for oppholdet med arbeid. Hardkjøret i vinterskogen skapte i unggutten en varig uvilje mot kroppsarbeid.

Etter konfirmasjonen flyttet han til Drammen hvor moren nå arbeidet på papirfabrikk. Sammen med andre arbeidsløse skulle tilværelsen snart dreie seg om alkohol og rus. Enten Hans Alexander oppholdt seg i Drammen eller andre byer, var veien til ei fengselscelle aldri lang. Med identitet som løsgjenger fikk han i 1934 sitt første møte med Opstad tvangsarbeidshus på Jæren. Fram til siste løslatelse i 1963, tilbrakte han totalt 11år her. Siden århundrets initialfase hadde myndighetene, gjennom tvangsarbeidsparagrafen i løsgjengerloven, forsøkt å kurere alkoholisme med kroppsarbeid og hard disiplin. Den som ikke innordnet seg på Opstad, kunne som straff vente mørkecelle. Foretakets helbredende effekt var beskjeden. De samme menneskene kom i retur. Med tiden ble imidlertid disiplinen mindre rigid. En som gikk svanger med poesi som uttrykksform fikk nå bedre betingelser.

I 1964 debuterte Hans Alexander Hansen med samlingen «Løsgjengerviser» på Gyldendal forlag. Denne og oppfølgeren «Det lyriske fattighus» er ifølge Bjørn Bjørnsen «de kanskje mest sentrale personlige uttrykk vi har fra løsgjenger- og alkoholistmiljøer i Norge før 1970... Ikke minst formidler han sårbarhet og sårhet i mennesker utenfor det aksepterte.» (Norsk biografisk leksikon,2001)

«Sanger-Hans» fikk betydelig medieoppmerksomhet – og ble en referanse i datidens offentlige debatt om fengselsvesen og straff. Tvangsarbeidsparagrafen ble opphevet i 1970.

Mot slutten av sitt liv fikk Hans Alexander Hansen 13 gode år i Sandefjord sammen med Borghild Christiansen. Bøkene «Hotell for arbeidsskye» og «Samfunnslære nederst ved bordet» ble utgitt i denne tiden. Han døde sommeren 1983.

Ved å reflektere marginalenes livssituasjon representerer «løsgjengerforfatterens» utgivelser et unikt stykke norsk sosialhistorie.

For aksjonskomitéen:

Nils Johan Rønniksen, Vidar Fjeldstad og Svein Winge

.